Til tross for den tydelige bestillingen fra Stortinget berører evalueringen av Nye Metoder ikke konsekvensene det medfører for pasienter med sjeldne sykdommer. Det haster nå å få på plass en nasjonal finansieringsmodell som sikrer disse pasientene god behandling uavhengig av bosted.

Kronikken ble opprinnelig publisert i Dagens Medisin: https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/pa-hoy-tid-med-en-ny-finansieringsmodell-for-sjeldne-sykdommer/232321

Kronikk: Koalisjonen for sjeldne sykdommer;
Kristin Mesteig, direktør for myndighetskontakt i Sanofi
Mattias Bankel, nordisk direktør i Amicus Therapeuics
Mattias Janzen, nordisk direktør i BioMarin Pharmaceutical
Patrick Svarvar, nordisk direktør for sjeldne sykdommer i Chiesi Group
Lidziya Ulvenes, leder for markedstilgang for sjeldne diagnoser i Takeda

NÅR SYKEHUSENE bestemmer behandlingen av en pasient, må de forholde seg til to overordnede føringer – prinsippene for prioritering og retten til forsvarlig helsehjelp. Stortinget har bestemt noen nasjonale prioriteringsprinsipper som operasjonaliseres gjennom systemet for Nye Metoder. Samtidig har hver enkelt pasient en lovfestet rett til forsvarlig helsehjelp.

Den siste tiden har det vært flere saker i mediene som viser hvilke problemer som oppstår når disse føringene kolliderer: Pasienten blir ikke tilbudt forsvarlig helsehjelp på grunn av prioriteringene som gjøres i systemet for Nye Metoder. Dette gjelder særlig pasienter med en sjelden sykdom.

FØRINGENE. Problemstillingen er ikke ny. Allerede for to år siden, da Stortinget lovfestet systemet, ble det med bakgrunn i kritikken som systemet møtte, besluttet at systemet skulle evalueres. Stortingets flertall, med daværende opposisjonspolitiker Ingvild Kjerkhol (Ap), ba om at evalueringen skulle vektlegge innspillene i høringsrunden som omhandlet pasienter med sjeldne sykdommer.

Kjerkol, som nå er helse- og omsorgsminister, mottok evalueringen av Nye Metoder 18. november. Til tross for tydelige føringer fra Stortinget om viktigheten av å evaluere rammene for pasienter med sjeldne sykdommer, er dette nesten fraværende i rapporten.

En nasjonal finansieringsmodell for legemidler til sjeldne sykdommer vil løfte den økonomiske byrden fra det enkelte sykehus – og sikre god behandling av pasienter med sjeldne sykdommer

UTELATT. Det er kritiske utfordringer ved dagens system som ikke er evaluert. Den første utfordringen er at prioriteringssystemet er tuftet på gruppevurderinger, mens pasientrettighetene er individuelle. Dette var også et tema ved Stortingets behandling av lovfestingen.

Komiteens leder, Geir Jørgen Bekkevold (KrF) påpekte den gangen at individuelle vurderinger skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov og faktiske muligheter til å behandle sykdom. Dersom dette kreves for å gi forsvarlig helsehjelp, må det gis tilbud til pasienten som systemet for nye metoder eventuelt har sagt nei til.

«URIKTIG FORSTÅELSE». Statsforvalteren har siden 2019, ved flere tilfeller, påpekt at pasienters rett til forsvarlig helsehjelp ikke har blitt innfridd, og har konkludert med at helseforetakenes vurdering «… bygger på en uriktig forståelse av pasient- og brukerrettighetsloven».

For Helse Førde er det ikke mulig å innfri statsforvalterens vedtak med bakgrunn i budsjettkonsekvensene av å innfri pasientens rettigheter: «Beløpet ligger langt over den kostnaden Helse Førde har mulighet til å godkjenne for enkeltpasienter. (…) I helhetsvurderingen veier både alvorlighetskriteriet og nyttekriteriet i pasienten sin favør. Det er kun ressurskriteriet som veier imot».

ADVARSLER. Den andre utfordringen er innføringen av en ny modell for finansiering av legemidler: Den med forskriveransvar har nå finansieringsansvar. Det betyr at sykehuset som avgjør at en pasient trenger behandling, må dekke behandlingen gjennom eget driftsbudsjett.

I 2019 fikk norske sykehus finansieringsansvaret for en rekke legemidler til sjeldne diagnoser som tidligere var dekket av Folketrygden. I praksis betydde endringen at klinikken ved pasientens lokale sykehus må betale for behandlingen, og behandlingsutgiftene til enkeltpasienter økte betydelig.

Konsekvensene av dette ble det advart mot allerede i 2018.

RETTIGHETSBRUDD. Sjeldne sykdommer er ofte medfødte, de er svært alvorlige, og krever ofte tett oppfølging både fra spesialist- og primærhelsetjenesten. For det enkelte sykehus og kommune som har en pasient med en sjelden diagnose, er det svært kostnadskrevende å tilby god behandling og oppfølging. I behandlingen av inneværende Statsbudsjett var Stortingets flertall tydelig på at «… ingen pasienter med sjeldne sykdommer skal få svekket sine pasientrettigheter som følge av at finansieringsansvaret for legemiddelbehandling har blitt overført til de regionale helseforetakene».

Siden 2019 har det ved flere anledninger vært brudd på disse pasientrettighetene for pasienter med en sjelden sykdom.

LØSNINGEN. Regjeringen signaliserer at videreutviklingen av Nye Metoder må å gå på flere plan. Mens man ønsker å iverksette noen tiltak umiddelbart, ønsker man å drøfte andre mer grunnleggende spørsmål bredere før endringer foreslås.

Ett av tiltakene det haster med å få på plass, er en nasjonal finansieringsmodell for legemidler til sjeldne sykdommer som løfter den økonomiske byrden fra det enkelte sykehus. Dette vil sikre god behandling av pasienter med sjeldne sykdommer. Likeverdig tilgang til helsehjelp uavhengig av bosted, og retten til individuell vurdering, må også gjelde for pasienter med en sjelden diagnose.